En klar vårdag sitter du kanskje ved spisebordet med kaffekoppen, mens solen treffer sørfasaden gjennom vinduet. Ute ligger det snø, men inne blir rommet likevel ubehagelig varmt og skjermen på arbeidsplassen vanskelig å lese. Det virker selvmotsigende, men snøen reflekterer sollyset effektivt: I Oslo kan den samlede solinnstrålingen på en sørvendt fasade komme opp i rundt 1 010 W/m² i mars når bakken er dekket av snø. I juni er nivået fortsatt høyt, omtrent 720 W/m².
God solskjerming handler derfor ikke bare om komfort på de varmeste sommerdagene. Den skal også redusere blending, beskytte interiøret og gjøre det lettere å holde en jevn temperatur gjennom året. Plasseringen betyr mest. En løsning på utsiden av vinduet stanser solenergien før den varmer opp glasset og rommet. Innvendige persienner og gardiner kommer senere i kjeden, etter at strålingsvarmen allerede har passert vinduet.
Begrepet gtot brukes for å beskrive hvor mye solvarme som til slutt slipper gjennom vindu og solskjerming. Lavere verdi betyr mindre varmebelastning. Med energiglass kan utvendig solskjerming redusere gtot fra 0,72 uten skjerming til 0,09. En innvendig persienne får i samme eksempel bare verdien ned til 0,50. Forskjellen merkes særlig i rom med store vindusflater, hjemmekontor, soverom eller stuer som vender mot sør og vest.
Utvendige persienner gir presis regulering
Utvendige persienner består av horisontale lameller som kan vinkles etter solens høyde og retning. Du kan slippe inn dagslys uten å få direkte solstråler på gulvet, eller stenge mer når ettermiddagssolen står lavt. Den fleksibiliteten er den største fordelen sammenlignet med en tett duk.
Lamellene kan også gi utsyn og dagslys når de står i riktig vinkel. Samtidig bør man være klar over at persienner er mer utsatt for vindbevegelser enn faste, lukkede skjermer. På vindutsatte fasader må konstruksjon, styring og innfesting derfor vurderes samlet. En løsning som fungerer godt på en lun balkong, er ikke nødvendigvis riktig i fjerde etasje mot åpent landskap.
Utvendige persienner kan kombineres med automatikk som reagerer på sol og vind. Det hindrer at skjermingen blir stående i feil posisjon gjennom dagen, men automatisering erstatter ikke riktig dimensjonering. Bredden på vinduet, høyden over bakken og fasadens retning påvirker både belastning og effekt.
Har du solbeskyttende glass, blir valget enda mer interessant. Slike glass slipper allerede gjennom mindre solvarme, men utvendig persienne eller screen kan redusere gtot videre, fra 0,25 uten skjerming til omtrent 0,04. Det er en markant forbedring, særlig når vinduet er stort og rommet har begrenset mulighet for gjennomtrekk.
Screens når utsyn og skjerming skal kombineres
En screen er en teknisk tekstilduk som rulles opp og ned foran vinduet. Duken demper solvarmen og blender, samtidig som den ofte lar deg se ut. Det gjør screens populære i stuer, kjøkken og kontorer der man vil unngå følelsen av å trekke for en tett gardin midt på dagen.
Screenvev leveres vanligvis med en åpningsgrad på 1, 3 eller 5 prosent. En duk på 1 prosent gir bedre skjerming mot innsyn og blending, men reduserer også utsynet og mengden dagslys mer. Ved 5 prosent slipper mer lys gjennom, og kontakten med omgivelsene blir tydeligere. Tre prosent er ofte et praktisk kompromiss, men rommets retning og bruken av vinduet bør styre valget. På en skjermarbeidsplass kan lav åpningsgrad være verdifullt. I en stue med utsikt vil en lysere duk ofte oppleves mer behagelig.
ZIP-screens har dukens sidekanter låst i føringsskinner. Det begrenser lysåpninger langs kantene og holder duken bedre på plass når vinden tar seg opp. Med to- eller trelags glass kan en konkret ZIP-screen-løsning gi en g-total på omtrent 0,05–0,15, avhengig av kombinasjonen av glass, duk og dimensjoner.
Vindmotstand må vurderes konkret, ikke bare ut fra produktnavnet. Enkelte utvendige screens fra Luxaflex klassifiseres, avhengig av størrelse, i vindklasse 5–6 etter EN 13561. For vanlige ZIP-screens oppgis det ofte motstand mot vind på rundt 24 m/s. Tallene gjelder bestemte mål og monteringssituasjoner, så en bred duk på en utsatt fasade kan ha andre grenser enn en liten skjerm i le for vinden.
Fargen har også betydning. Mørke duker gir ofte bedre kontrast og effektiv blending, men kan oppleves som mer markante foran fasaden. Lyse duker slipper gjerne inn mer diffust lys. Fra innsiden kan utsynet dessuten se annerledes ut enn fra utsiden, så det er lurt å vurdere en fysisk materialprøve i dagslys. Bilder på en skjerm sier lite om hvordan veven fungerer mot en lav vintersol.
Valget mellom persienner og screens bør begynne med vinduets plassering, ikke med fargekartet. Se på når solen treffer fasaden, om det er behov for utsyn, hvor mye vind bygningen får, og om problemet først og fremst er varme eller blending. På en sørvendt fasade med skiftende sol kan justerbare persienner være riktig. På store vinduer der et rolig uttrykk og stabil vindhåndtering veier tyngst, kan ZIP-screens være den mest praktiske løsningen. Et godt anlegg skal kunne stå foran vinduet uten å stjele oppmerksomheten fra rommet.