By Skrevet av Aplikant-redaksjonen · Magazine

Pedikyr er ikke velvære uten hygiene: Hvem passer egentlig på føttene dine?

Det mest ubehagelige ved en pedikyr er ikke nødvendigvis skalpellen, hard hud eller lyden fra den elektriske filen. Det er spørsmålet om hva som skjedde med utstyret før du satte deg i stolen.

En fotpleier kan arbeide rolig, profesjonelt og med perfekte farger på neglene – og likevel svikte på det viktigste punktet dersom verktøyene ikke er håndtert riktig. Hygiene er ikke en pyntet detalj ved siden av behandlingen. Den er selve grensen mellom velvære og unødvendig risiko.

Et salongbesøk begynner ved vasken

I Norge omfattes fotpleie og pedikyr av kategorien «hudpleie» i hygieneregelverket. Forskriften FOR-1998-05-06-581 gjelder fortsatt, og ble sist endret 17. september 2021. Det betyr at en salong ikke bare kan lene seg på erfaring, godt rykte eller en blank benkeplate. Den må ha rutiner som tåler nærmere blikk.

Lokalet skal ha rennende vann og tilstrekkelig mange håndvasker. Det høres elementært ut, men nettopp slike detaljer forteller mye om hvordan en virksomhet er organisert. Hvis en behandler må forlate arbeidsområdet for å vaske hendene, eller vasken er vanskelig å komme til, blir selv en god rutine fort upraktisk.

En hudpleiesalong skal meldes til kommunen før åpning. Den trenger ikke kommunens forhåndsgodkjenning, og her ligger en viktig forskjell: At en salong kan åpne, betyr ikke at kommunen på forhånd har kontrollert hver arbeidsflate, fotbalje eller negletang. Den daglige standarden skapes på stedet, av menneskene som utfører behandlingen.

Den blanke negletangen kan fortsatt være skitten

Gjenbrukbare pedikyrverktøy – som sakser, filer og skrapere – skal rengjøres og desinfiseres etter hver kunde. Rengjøring fjerner synlig smuss og rester. Desinfeksjon reduserer mengden mikroorganismer. Det er to ulike trinn, ikke to ord for det samme.

En rask tørk med et papirhåndkle er derfor ikke en hygienisk prosedyre, selv om verktøyet ser rent ut etterpå. Hudrester, støv fra negler og fukt kan bli liggende i skjøter og på overflater som er vanskelige å se. En blank metallflate kan være like misvisende som et nyvasket gulv på et sted der ingen egentlig har vasket under møblene.

Utstyr som er tilsølt med blod, må desinfiseres før det brukes på neste kunde. Verktøy som trenger inn i huden, skal være sterile. Det er et særlig viktig skille ved behandlinger der huden rundt neglen blir skåret, eller der hard hud fjernes så dypt at det oppstår en åpning.

Her bør kunden få lov til å være litt brysom. Det er helt legitimt å spørre om et instrument er nytt, sterilt eller desinfisert. En profesjonell behandler bør ikke reagere som om spørsmålet er en fornærmelse. Tvert imot er tydelige svar en del av tilliten.

Fotbaljen er ikke bare et hyggelig vannbad

Fotbadet ser ofte uskyldig ut. Varmt vann, kanskje noen dråper olje og en kort pause før behandlingen begynner. Men baljen kommer i kontakt med hud, neglerester og vann som kan samle opp rester fra flere deler av foten.

Ved pedikyr anbefales en engangsinnsats i baljen. Det anbefales også engangs slipeverktøy og engangsskalpeller. For slipeverktøy og skalpeller er poenget å unngå at materialet går videre fra én kunde til den neste. Et håndtak som brukes på nytt, skal rengjøres og desinfiseres etter hver behandling.

Ordet «anbefales» må ikke forveksles med «kan ignoreres uten videre». En salong kan ha andre løsninger, men da må løsningen faktisk gi en forsvarlig hygienisk håndtering. Det holder ikke å vise til at «alle kundene våre tåler det», eller at ingen har klaget.

Når velværebehandlingen møter en sår hudbarriere

Føtter tåler mye, men huden er ikke usårbar. Små sprekker, rifter og irritasjon rundt neglene kan gjøre en behandling mer risikofylt enn den ser ut. En kunde med diabetes, nedsatt følsomhet eller dårlig sirkulasjon kan dessuten ha vanskeligere for å oppdage en skade i tide. Det gjør behandlerens vurdering før og under behandlingen enda viktigere.

Det betyr ikke at pedikyr må bli en medisinsk konsultasjon. Det betyr at en salong bør vite når den skal stoppe, spørre og eventuelt anbefale kunden å kontakte helsepersonell. Aggressiv filing eller skjæring er ikke et kvalitetsstempel. Når huden blir rød, øm eller blør, har behandlingen gått over en grense som burde vært oppdaget tidligere.

En god hygienekultur synes ofte i de små pausene: behandleren vasker hendene før neste kunde, skifter engangsutstyr uten dramatikk og legger ikke brukte instrumenter tilbake blant de rene. Det kan virke mindre elegant enn en blank reklamevideo, men det er nettopp her profesjonaliteten ligger.

Kunden ser bare en brøkdel av arbeidet

Salonger konkurrerer gjerne på atmosfære, design, behandlingstid og pris. Hygiene er vanskeligere å selge fordi den ikke alltid kan fotograferes. Ingen bestiller en pedikyr fordi de ønsker å se en desinfeksjonsrutine. Likevel er det denne rutinen som avgjør om opplevelsen er trygg.

Den ubehagelige frågan er derfor ikke om kunden skal stole på salongen. Den er hvor mye blind tillit en salong forventer å få. Når verktøy passerer fra fot til fot, bør tillit støttes av synlige handlinger og presise svar.

En kunde trenger ikke kjenne alle paragrafene. Det holder å legge merke til om behandleren vasker hendene, om engangsutstyret åpnes foran deg, og om brukte instrumenter skilles fra de rene. Hvis et enkelt spørsmål om hygiene skaper irritasjon, er det sjelden spørsmålet som er problemet.

← Back to magazine