By Skrevet av Aplikant-redaksjonen · Magazine

Lokalt tilsyn med gass og elektro: Hvor ofte bør det gjøres, og hvem velger du?

Hvem skal egentlig kontrollere anlegget ditt?

Når bør gassanlegget hjemme kontrolleres – og er det nettselskapets tilsyn eller en privat fagperson som skal sjekke det elektriske anlegget ditt?

Det korte svaret er at gass og elektro følger ulike spor. For gass handler intervallet blant annet om anleggstype, bruk og risiko. For elektriske anlegg finnes det ikke ett fast, lovpålagt kontrollintervall som gjelder alle boliger.

Det gjør det lett å blande rollene. Særlig fordi uttrykket «lokalt tilsyn» kan høres ut som en tjeneste du selv bestiller.

Gassanlegg i næringsvirksomhet

Driver du restaurant, verksted, butikk, campingplass eller annen virksomhet med gassanlegg, bør anlegget gjennom en systematisk tilstandskontroll hvert andre år. Det er hovedregelen for denne typen bruk.

Intervallet kan bli kortere dersom produsenten stiller strengere krav, eller dersom en risikovurdering viser at anlegget trenger hyppigere oppfølging. Et anlegg som brukes hardt hver dag, bør ikke vurderes på samme måte som et anlegg som står ubrukt store deler av året.

Kontrollen bør omfatte mer enn et raskt blikk på slanger og koblinger. Rørnett, ventiler, sikkerhetsutstyr, lekkasjer, merking og dokumentasjon må ses i sammenheng. Det er nettopp i detaljene en kontrollør kan oppdage forhold som ikke synes under vanlig drift.

Enebolig og fritidsbolig har en annen ordning

I en enebolig eller fritidsbolig er det ikke obligatorisk å bruke en uavhengig akkreditert kontrollør for gassanlegget. Kontrolløren må likevel kunne dokumentere nødvendig gasskompetanse.

Det betyr ikke at hvem som helst kan ta oppdraget. Be om dokumentasjon på kompetansen før du bestiller, og spør hva kontrollen faktisk inkluderer. En seriøs fagperson skal kunne forklare både hvordan anlegget undersøkes, og hvilken dokumentasjon du får etterpå.

Her lønner det seg å være konkret. Har boligen gasskomfyr, gasspeis, fast rørnett eller utvendig tank? Da bør kontrolløren få vite det på forhånd. Et anlegg med flere komponenter krever mer enn en sjekk av én enkelt slange.

Når må kontrolløren være uavhengig?

Gassanlegg med fast rørnett, tank eller flaskebatteri skal ha ferdigkontroll og periodisk tilstandskontroll utført av en uavhengig kontrollør, et akkreditert inspeksjonsorgan eller et teknisk kontrollorgan.

Dette er en annen situasjon enn den du har med et enkelt gassapparat i en privat bolig. Kravet om uavhengighet skal bidra til at kontrollen blir gjort uten at den som har levert eller installert anlegget, samtidig vurderer sitt eget arbeid.

Når du ber om tilbud, bør du derfor beskrive anlegget presist. «Gassanlegg» kan bety alt fra én propanflaske til et fast rørsystem med tank og flere forbrukere. Forskjellen påvirker både hvem som kan kontrollere det, og hvilken dokumentasjon du bør forvente.

Propanflasken har sin egen frist

LPG-flasker skal gjennom periodisk kontroll med maksimalt ti års intervall. Neste kontrollfrist står på selve flasken.

Se etter merkingen før flasken kobles til grill, terrassevarmer eller annet utstyr. En flaske kan se hel og velholdt ut, men likevel ha passert kontrollfristen. Det er en liten vane som tar sekunder, omtrent som å sjekke datoen på en gasspatron før du legger den i bilen.

Selve flasken er heller ikke det eneste som bør få oppmerksomhet. Slanger, regulatorer og koblinger må være egnet for utstyret og holdes fri for skader. Oppdager du lukt av gass, skal du ikke vente på neste planlagte kontroll.

Det elektriske anlegget har ikke én fast kalender

For boliger finnes det ikke ett lovpålagt intervall som passer for alle elektriske anlegg. Alder, belastning, endringer og bruken av boligen spiller inn.

Et hus med eldre sikringsskap og mange nye, energikrevende apparater fortjener en annen vurdering enn en nyere bolig med få endringer. Har du pusset opp kjøkkenet, installert elbillader, bygget om badet eller fått varmepumpe, kan det være naturlig å bestille en gjennomgang selv om ingen fast frist har utløpt.

Når du velger firma, skal virksomheten være registrert for «kontroll av andres elektriske anlegg» i Elvirksomhetsregisteret. Det er den konkrete registreringen du bør se etter, ikke bare en generell formulering om elektroarbeid.

Be også om en tydelig beskrivelse av kontrollens omfang. En visuell sjekk er ikke det samme som en grundig kontroll av anlegget, og en rapport bør skille mellom akutte feil, forhold som bør utbedres, og punkter som bare krever oppfølging.

DLE er ikke et firma du bestiller

Det lokale elektrisitetstilsyn, ofte kalt DLE, er offentlig tilsyn under nettselskapet. DLE skal kontrollere omtrent fem prosent av boligmassen hvert år.

Du velger ikke selv når DLE kommer, eller hvilket firma som utfører tilsynet på vegne av ordningen. Dersom boligen blir tatt ut til kontroll, får du informasjon om tidspunkt og gjennomføring.

DLEs tilsyn erstatter heller ikke nødvendigvis en privat kontroll når du selv ønsker oversikt over anlegget. Tilsynet har en annen rolle enn et firma du engasjerer for å undersøke boligen grundigere eller vurdere arbeid som er gjort.

Det er her mange blander begrepene. DLE er myndighetsoppfølging. En registrert elektrovirksomhet er fagpersonen du selv kontakter når du vil bestille kontroll.

Slik velger du riktig kontrollør

Start med å avklare hva som faktisk skal kontrolleres: en LPG-flaske, et fast gassanlegg, et elektrisk anlegg eller flere ting samtidig. Deretter spør du om kompetanse, uavhengighet og dokumentasjon før arbeidet begynner.

For gass bør kontrolløren kunne vise til nødvendig gasskompetanse. Gjelder det fast rørnett, tank eller flaskebatteri, må du i tillegg kontrollere at aktøren oppfyller kravet til uavhengig kontrollør, akkreditert inspeksjonsorgan eller teknisk kontrollorgan.

For elektro ser du etter riktig registrering i Elvirksomhetsregisteret. Det gir deg et langt bedre utgangspunkt enn å velge første firma som dukker opp i et søk.

En god kontroll skal ende i noe du kan bruke: en forståelig rapport, klare bilder eller beskrivelser av avvik og beskjed om hva som bør gjøres videre. Da blir det enklere å prioritere sikkerhetstiltakene, i stedet for å sitte igjen med en bunke tekniske ord ingen i husstanden tør å tolke.

← Back to magazine