En huseier i Asker fikk nylig en ubehagelig overraskelse. Pipa så fin ut, peisen hadde vært i bruk i årevis, og en bekjent hadde sagt at alt «sikkert var i orden». Da fyringsanlegget ble kontrollert, viste det seg at en endring fra tidligere ikke var meldt til kommunen.
Historien er ikke spesiell. Mange tenker på feiing som noe som skjer automatisk, omtrent som tømming av søppel. Men ansvaret for fyringsanlegget stopper ikke ved ytterdøren. Som boligeier må du vite hva som er gjort, hvem som har gjort det, og om kommunen har fått beskjed.
Alle boliger og fritidsboliger med skorstein og ildsted omfattes av ordningen. Kommunen skal føre tilsyn og sørge for feiing, men det skjer ikke lenger etter ett fast intervall for alle.
Siden 1. januar 2016 har kommunene i Norge brukt risikobaserte intervaller. Hvor ofte det feies og føres tilsyn, avhenger dermed av forhold som bruk, type anlegg og vurdert risiko. Det betyr at naboen kan få besøk tidligere enn deg, selv om husene ser ganske like ut.
I Asker og Bærum ble intervallet for feiing fra 1. januar 2026 forlenget fra fire til åtte år, avhengig av risiko. Åtte år kan høres lenge ut når man står foran en pipe med ukjent historikk. Samtidig er det nettopp derfor kontrollen må tas alvorlig når den først kommer – og hvorfor huseieren ikke bør tolke et langt intervall som et frikort til å glemme anlegget.
Den ubehagelige frågan er denne: Har vi begynt å stole mer på kommunens kalender enn på tilstanden til vår egen pipe? Et risikobasert system kan bruke ressursene bedre, men det gjør ikke sot, sprekker eller feilmontering mindre farlig i mellomtiden.
Når du trenger fagfolk
Kommunens feiing og tilsyn dekker ikke alle oppgaver som kan oppstå rundt et fyringsanlegg. Skal du installere et nytt ildsted eller gjøre en vesentlig endring, må dette meldes til kommunen. Selve kontrollen bør utføres av en kvalifisert person eller virksomhet, helst med relevant sentral godkjenning.
Det er et godt sted å begynne når du leter etter fagfolk. Be om navnet på virksomheten, hva slags arbeid den har erfaring med, og hvilken dokumentasjon du får etterpå. En seriøs aktør bør kunne forklare forskjellen mellom montering, kontroll, feiing og byggesaksplikt uten å gjemme seg bak uklare formuleringer.
Ved større arbeider blir kravene strengere. Endringer i skorsteinen, riving eller rehabilitering kan kreve byggesøknad, og slike prosjekter bør håndteres med hjelp fra fagfolk. Kommunene anbefaler sertifiserte montører, særlig når inngrepene påvirker skorsteinens funksjon eller brannsikkerheten i bygningen.
Et tilbud som bare sier «montering av peis» er derfor for tynt. Du bør få vite om skorsteinen er vurdert, om ildstedet passer til anlegget, og hvordan arbeidet blir dokumentert. En lav pris uten tydelig innhold kan bli dyr når kommunen senere spør hva som faktisk er gjort.
Slik skiller du en fagperson fra en snarvei
Start med kommunen. Der kan du få vite hvilke meldinger som skal sendes inn, hva som krever søknad, og hvilke opplysninger som bør foreligge etter en installasjon eller endring. Kommunen kan også forklare hva som inngår i det offentlige tilsynet, og hva du selv må bestille.
Be deretter firmaet om en skriftlig beskrivelse av oppdraget. Den bør si hvem som skal gjøre jobben, hvilke deler av fyringsanlegget som undersøkes, om feiing inngår, og hvilken dokumentasjon du får. «Vi ordner alt» er ikke en beskrivelse.
Sjekk også om firmaet har relevant sentral godkjenning der dette er aktuelt. Det er ikke det samme som at enhver oppgave automatisk er dekket, men det gir et bedre grunnlag enn en annonse med generelle påstander om lang erfaring.
Vær særlig forsiktig med arbeid som utføres av en bekjent mot kontant betaling. Det kan fungere for maling av en bod. En pipe er noe annet. Når en feil først oppdages, kan det være vanskelig å fastslå både hva som ble gjort og hvem som har ansvaret.
Dokumenter selv underveis. Ta vare på samsvarserklæringer, bilder, produktinformasjon og eventuelle vedtak. Det er kjedelig papirarbeid, men ved salg, skade eller senere kontroll kan noen få ark være mer verdifulle enn minnene dine om at «det var en flink kar som gjorde det».
Hva koster kontroll og feiing?
Prisene bestemmes lokalt. I Oslo er gebyret i 2026 satt til 237 kroner for kontroll av ildsted og skorstein. Feiing koster 1 000 kroner for den første skorsteinen og 750 kroner for hver ekstra.
Dette er kommunale gebyrer, ikke en generell prisliste for private fagfolk. Skal du montere et ildsted, rehabilitere skorsteinen eller gjøre andre endringer, må du be om et separat tilbud. Arbeidets omfang, behovet for dokumentasjon og eventuell byggesak kan påvirke prisen betydelig.
Ikke vent til den første kalde kvelden med å undersøke dette. Da er kapasiteten ofte presset, og fristelsen til å velge den som lover raskest oppmøte blir større. Fyringsanlegget er ikke stedet for en konkurranse i billigste løsning.